Botox mot svette

Botox mot svette (hyperhidrose)

Svette er normalt

Svetting er en av kroppens funksjoner for å kjøle ned kroppen slik at vi opprettholder mest mulig stabil temperatur, og det er ikke en prosess vi kan styre selv. Vi skal utskille svette når temperaturen går opp på varme dager eller når vi trener. Svetting på grunn av temperaturøkninger skjer normalt over hele kroppen, mens svetting forårsaket av stress og ubehagelige situasjoner kan oppstå i ansiktet, underarmer og hender. Dette kan gi utslag i store svetteringer under armene eller fuktige hender som gjør man vegres for å holde hender eller hilse på folk.

Svetten skilles ut fra ulike type svettekjertler vi har i lærhuden som en del av det autonome nervesystemet. I områder med tett hårvekst som armhulene, hodet og skrittet finner vi de apokrine svettekjertlene. Kjertlene blir først aktive ved puberteten, og det antas at utvikligen er styrt av hormoner. Apokrine svettekjertler produserer feromoner (duftstoffer) som kan virke seksuelt tiltrekkene. Svetten som skilles ut av disse kjertlene er melkeaktig, og det antas at noe av lukten oppstår når den brytes ned av bakteriene som finnes i huden.

De andre typene svettekjertlene er spredt over hele kroppen og skiller ut svette med et litt annet innhold. Blandingen er i hovedsak salter og vann, og denne type svette lukte lite.

Mengden svette som produseres varierer fra person til person. Det samme gjelder om svetten lukter mye eller lite. Svettelukt kan påvirkes av stress, arv og kosthold. I vår kultur er svettelukt lite verdsatt, og finnes rikholdig reklame på såper, deodoranter, parfymer og kosmetikk for å redusere svetten.

Hyperhidrose er unormal plagsom svetting

Svetting er normalt, men dersom du svetter så mye at det blir et problem kan det hende du har en tilstand som heter Hyperhidrose. Hyperhidrose er en tilstand med plagsom og skjemmende svetteproduksjon. Det skjer oftest under armene, i håndflatene eller på føttene. Svetting i armhulene kalles "hyperhidrosis axillaris", i håndflatene "hyperhidrosis palmaris" og føttene "hyperhidrosis pedis". Det finnes ingen klar årsak til at hyperhidrose oppstår, men det antas overaktivitet i deler av det autonome nervesystemet.

Svetting i disse områdene kan være et stort sosialt problem. Mange vegrer seg for å løfte armene for å vise frem svetteringer, hilse på andre fordi man har klamme føtter eller ta av seg skoene fordi det blir svettemerker på gulvet.

Ulike behandlinger mot overdreven svetting

Hyperhidrose kan behandles på ulike måter. De aktuelle områdene kan behandles med enten aluminiumklorid, iontoforese eller botox i armhulen. Hvilken behandling som først skal forsøkes vurderes av legen, men det synes å være bred enighet om at lokalbehandling med alumuniumklorid heksahydrat er førstevalget ved aksillær hyperhidrose.

Ionotoforese er ofte foretrukket ved plantar og palmer hyperhidrose.

Botox mot hyperhidrose kan brukes ved behandling av vedvarende, alvorlig svetting under armene som forstyrrer daglige gjøremål, og annen topikal behandling ikke kan brukes.

Botox mot svette

Botox er mest kjent for behandling av rynker, men ble opprinnelig funnet opp for å brukes i medisinsk praksis til behandling av tilstander som migrene, muskelspasmer og overdreven svette (hyperhidrose). Botox er legemiddel som i hovedsak inneholder et nevrotoksin som kalles botulinumtoksin. Botulinumtoksin produseres av en bakterie som heter "Clostridium botulium".

Nevrotoksinet har en unik egenskap til å forårsake muskelparalyse. Når botox brukes mot svette settes det i armhulen eller håndflaten. Når botox kommer inn i kroppen, virker det ved å blokkere spesielle reseptorer kalt acetylkolin-reseptorer som finnes mellom muskelfibrene og nervene. Dette forstyrrer kommunikasjonen mellom disse to og fører til at musklene mister evnen til å bevege seg normalt. Det er som om to venner som vanligvis snakker sammen ikke lenger kan kommunisere effektivt. Når musklene ikke kan bevege seg som før, vil man det forhindre at det oppstår rynker i huden etterhvert som huden fornyes.

I tillegg til å forhindre at muskler kan trekke seg seg sammen påvirker botox også synapser i det autonome nervesystemet som kontrollerer kroppsfunksjoner som hjerteslag, fordøyelse, pusting og nettopp svetting. Botox mot svette fungerer ved at det blokkerer signaler som aktiverer svettekjertlene.

Behandlingen utføres ved at svettekjertlene kartlegges slik at vi kan tegne opp et grid-mønster. Deretter blir området sterilisert for å redusere risikoen for bakteriell infeksjon. Botox blir så injisert på de strategiske punktene. Behandlingen er ikke veldig smertefull, men heller ikke helt smertefri.

Effekten kommer ikke umiddelbart, og full effekt oppnås normalt innen 2 uker. Botox mot svette har en varighet på ca. 4 - 12 måneder. I følge det Internation Hyperhidrosis Society kan botox redusere svetting under armene med 82 - 87 %, men individuelle resultater må påregnes.

Det er viktig å merke seg at bruk av Botox mot svette og lignende behandlinger må utføres av kvalifiserte helsepersonell for å sikre trygg og effektiv bruk, og det må alltid foreligge en ordinering fra lege. Botox kan brukes til å redusere svetting uten at man har hyperhidrose, men slik bruk regnes for å være utenfor indikasjonsområde ("off label") og er ikke alminnelig anerkjent.

I følge tall fra Helsedirektoratet var det i 2019 ingen som hentet ut botox mot svetting på blå resept, men dette har økt kraftig de siste årene. I 2021 var det 892 personer som fikk svettebehandling på blå resept, og dette tallet doblet seg til 1639 i 2022. I den samme perioden har antallet personer som fjernet svettekjertlene med kirurgi blitt kraftig redusert.

Pris

Prisene for svettebehandling med botox varierer fra 5000 - 8000 i Oslo. Det er etter folketrygdloven ikke mulig å få botox direkte på blå resept, men legen din kan søke Helfo om få det dekket. Botox er dyrt, og du bør være skeptisk til tjenesteytere med kunstig lave priser. Blå resept innebærer at du får mestepartene av utgiftene dine refundert. 

Risiko

Botox svettebehandling er ikke risikofritt. For det første er risiko forbundet med nålestikk. Enhver gjennomtrengning av huden innebærer risiko for blødning, infeksjon, utilsiktet skade på nerver med mer. Noen besvimer også av nålestikk. For det andre er flere mulige bivirkninger forbundet med botox. Lokal muskelsvekkelse er en forventet farmakologisk virkning, og hvis botox diffunderer lener unna injeksjonsstedet må svakhet i omkringliggende muskler påregnes. Felleskatalogen opplyser også at det er rapportert om feber og influensasyndrom etter botoxinjeksjoner.